Trygge og usikre, sterke og sårbare, rolige og kaotiske, møter bevegende kropper en plastikkpresenning i et konkret og fysisk uttrykk for hvordan alt henger sammen med alt. Danserne beveger plasten, og plasten spiller med. Mennesket beveger materien, og hverken tanker eller gjenstander har klare grenser. Alt bukter seg i en eneste stor fold.

Vi kan si med Gro Harlem Brundtland at alt henger sammen med alt, eller med Gilles Deleuze, at det konkrete og abstrakte, innsiden og utsiden er to sider av det samme. Som i begrepet om folden, eller denne presenningen som danser med og gir sin egen utside til bevegelsene danserne gjør på innsiden. Utfoldelsen skaper et mangfold av betydninger og rom hvor publikum kan danne sine egne assosiasjoner og historier sammen med danserne og bølgende plast.