Nora er utdannet jurist og jobbet som radio-dj i Zimbabwe. Hun har danset hele sitt liv, men det var først da hun kom til New York og oppdaget den amerikanske samtidsdansen at hun bestemte seg for å jobbe med det frigjørende potensialet i dans som kunstform. Jusstudiet handlet om innsikt i beslutningspåvirking fra lovens og fornuftens ståsted. Kunsten handler om det samme, men fra fantasiens perspektiv, for kunsten må bryte med sine egne lover og fornuften. 

«Jeg har ikke føkka for mye med fortiden, men føkker massivt med fremtiden,» erklærte pønkens prinsesse Patti Smith i (den ikoniske låten) Rock’n’roll Nigger. I #PUNK erklærer Nora seg som «afrikansk svarting», av den sorten som føkker med fortiden, men ennå mer med nåtiden. Punkens nei til fremtiden var ingen kapitulasjon, men en avvisning av tingenes tilstand slik de er nå. Det er i fortsettelsen av status quo at det ikke er plass for deg. (Derimot finnes flere mulige fremtider gjemt i nåtiden.) 100% POP handler om populærmusikk, den ordinære kunsten, tilgjengelig for folk flest, og hyller sprengkraften til Grace Jones – spesielt i hennes «one man show» – den første superstjerne som var svart, som var kvinne, som tok sin tilstedeværelse helt selvfølgelig, og som Nora falt pladask for. Vi viser en forestilling per kveld. 

«Hers is a rally, a punk rock concert, a rave, a show, a farce, an acute denunciation; a request for help with a dagger pointed right at the audience’s throat» (abcdance.eu). 

«I’ve been to a lot of punk shows, but this was one of the most battering performances I’ve witnessed» (Art in America). 

«A rock star of dance» (The New Yorker). 

«She is defiant, uninterested in sitting on either side of your binary. Watch her go! Safely outside your box, she thrashes in sweat-dripping ecstasy» (The Dance Enthusiast).