Kjøp online
Skriv ut hjemme eller bruk billetten på mobilen.
Les om våre tiltak for at du skal føle deg trygg.
Grupper
Ta kontakt for grupperabatt.
Vil du bli vår Teaterkontakt?
Ta kontakt.
Spesialbehov
Ta kontakt dersom du har behov for tilrettelegging.
Isadora Duncan
RB Jérôme Bel
FR
Kjøp billetter
26. oktober 2021 Kl. 21:00
27. oktober 2021 Kl. 21:00
Sted: KODE 2 Stenersen
Kategori: Dans
Varighet: 60 minutt

Denne forestillingen er laget for danseren Elizabeth Schwartz, som har hatt Isadora Duncan som en av sine spesialiteter. Den inngår i en serie danseportretter, så som Véronique Doisneau (fra 2004), hvor en pensjonert Doisneau danset sin egen dansehistorie, eller Pichet Klunchun and myself (2005) og Cédric Andrieux (2009). Dette er imidlertid første gang at en avdød koreograf blir portrettert. Stykket er basert på selvbiografien Mitt liv, første gang utgitt som Ma Vie i 1928. 

Bak denne romantiske figuren avdekker Jérôme Bel en visjonær koreograf som gjennom sin store ytrings- eller uttrykksfrihet, med full vekt på spontanitet og natrulighet, la grunnlaget for moderne dans, og som igjen ligger ved roten til samtidsdansen. Gjennom en blanding av diskursive og følelsesmessige stilarter, talehandlinger og dansesoloer, og en sidestilling av koreografisk kunnskap og forestillingserfaring, vekker forestillingen til livet minnet om den frie dansen. Jérôme Bel er opptatt av dans som en brekkstang for frigjøring, og når han her gjennoppliver Isadora Duncans lære er det for å vise dens kritiske potensial. 

Kompaniet Jérôme Bel reiser ikke lenger med fly av økologiske grunner. En av versjonene til dette stykket er f.eks. utviklet gjennom videosamtaler på Internett med utøveren Catherine Gallant i New York. Denne utgaven med Elizabeth Schwartz, reiser rundt i Europa med toget, og det er kun to som reiser: danseren og en assistent.

Isadora Duncan

Den amerikanske danseren og koreografen Isadora Duncan, som var en kompromissøls pioner i moderne dans, legemliggjør en frihet, ikke bare for dansekunsten, men for selve vilkårets vilkår. Hennes turbulente liv, som virkelig gjorde henne til en heltinne, som facsinerte hennes samtidige, har nok bidratt til den helt ekstraordinære innflytelsen som hennes navn og legende har hatt i verden. Med sine nakene føtter, son «greske» tunika og sine «frie» bevegelser, dvs. bevegelser frigjort fra kjente teknikker, så innførte hun en ny ide om dans som hviler på nytenkning, improvisasjon og harmoni mellom kropp og ånd. Resultatet er at enhver koreograf selv må finne sitt eget «språk». 

kreditter

concept : Jérôme Bel
choreography : Isadora Duncan 
with : Elisabeth Schwartz,  Sheila Atala.

 duration : approx 60 minutes 

production : R.B. Jérôme Bel
coproduction : La Commune centre dramatique national d’Aubervilliers, Les Spectacles Vivants - Centre Georges Pompidou (Paris), Festival d’Automne à Paris, R.B. Jérôme Bel (Paris), Tanz im August/ HAU Hebbel am Ufer (Berlin), BIT Teatergarasjen (Bergen)
with the support of : CND Centre National de la Danse (Pantin) in the frame of its residency program, MC93 (Bobigny),  Ménagerie de Verre (Paris) in the framework of Studiolab, for providing studio spaces

R.B Jérôme Bel is supported by the Direction régionale des affaires culturelles d'Ile-de-France, French Ministry for Culture, by the Institut Français, French Ministry for Foreign Affairs, for its international tours and by ONDA - Office National de Diffusion Artistique - for its tours in France
R.B. Jérôme Bel : 
artistic advice and executive direction : Rebecca Lasselin
production manager : Sandro Grando
website : www.jeromebel.fr

BIO

In his early pieces (name given by the author, Jérôme Bel, Shirtology…), Jérôme Bel applied structuralist operations to dance in order to single out the primary elements from  theatrical spectacle. The neutralization of  formal criteria and the distance he took from choreographic language led him to reduce his pieces to their operative minimum, the better to bring out a critical reading of the economy of the stage, and of the body on it.

His interest subsequently shifted from dance as a stage practice to the issue of the performer as a particular individual. The series of portraits of dancers (Véronique DoisneauCédric AndrieuxIsadora Duncan) broaches dance through the narrative of those who practice it, emphasizes words in a dance spectacle, and stresses the issue of the singularity of the stage. Here, formal and institutional criticism takes the form of a deconstruction through discourse, in a subversive gesture which radicalizes its relation to choreography.

Through his use of biography, Jérôme  Bel politicizes his questions, aware as he is of the crisis involving the subject in contemporary society and the forms its representation takes on stage. In embryonic form in The show must go on, he deals with questions about what the theatre can be in a political sense—questions which come to the fore from Disabled Theater and Gala on. In offering the stage to non-traditional performers (amateurs, people with physical and mental handicaps, children…), he shows a preference for the community of differences over the formatted group, and a desire to dance over choreography, and duly applies the methods of a process of emancipation through art.

Since 2019, for ecological reasons, Jérôme Bel and his company no longer use airplanes for their travels and it is with this new paradigm that his latest shows (Xiao KeLaura Pante...) have been created and produced.

He has been invited to contemporary art biennials and museums (Tate Modern, MoMA, Documenta 13, the Louvre…), where he has put on performances and shown films. Two of them, Véronique Doisneau and Shirtology, are in the collections of the Musée National d’Art Moderne-Centre Pompidou. Jérôme Bel  is regularly invited to give lectures at universities (Waseda, UCLA, Stanford…). In 2013, together with the choreographer Boris Charmatz, he co-authored Emails 2009-2010, which was published by Les Presses du Réel.

In 2005, Jérôme Bel received a Bessie Award for the performances of The show must go on given in New York. Three years later, with Pichet Klunchun, he won the Routes Princesse Margriet Award for Cultural Diversity (European Cultural Foundation) for the  performance  Pichet Klunchun and myselfDisabled Theater was chosen in 2013 for the Theatertreffen in Berlin and won the Swiss “present-day dance creation” prize. En 2021, Jérôme Bel and Wu-Kang Chen received the Taishin Performing Arts Award for the performance Dances for Wu-Kang Chen.