Kjøp online
Skriv ut hjemme eller bruk billetten på mobilen.
Les om våre tiltak for at du skal føle deg trygg.
Grupper
Ta kontakt for grupperabatt.
Vil du bli vår Teaterkontakt?
Ta kontakt.
Spesialbehov
Ta kontakt dersom du har behov for tilrettelegging.
Host
Eisa Jocson
PH
Kjøp billetter
28. oktober 2016 Kl. 21:30
29. oktober 2016 Kl. 21:30
Sted: Studio USF, USF Verftet
Kategori: Dans
Varighet: 55 minutter

Pole dance (eller stolpedans), som oppstod i amerikanske strippeklubber på 1920-tallet, er forsøkt avseksualisert som en form for scenekunst, er anbefalt som ideell trening siden den gjør bruk av egen kroppsvekt, og som OL-gren. Det første norske mesterskapet i Pole Sport ble arrangert i 2014.

Eisa Jocson har bakgrunn i ballett og billedkunst, og har jobbet som stolpedanser på Filippinene. I 2001 vant hun Pole Art Award og Best Spin Award på Pole Academy Philippines. Like etterpå slo hun gjennom med forestillingen Death of a pole dancer, et oppgjør med bildet av den stereotype kvinnekroppen i sexindustrien.

Host gir oss en rekke kvinnebilder, fra geishaen til dens moderne avart i barvertinnen – utbredt i forskjellige varianter over hele verden. De første arbeidende migranter i Japan var kvinner og transpersoner fra Thailand og Filippinene engasjert i såkalt affektivt arbeid i Tokyos vertinneklubber. Der fremfører de fortsatt versjoner av det feminine som tiltrekker japanske forretningsmenn og turister, benytter mimetiske teknikker og hybride identiteter for å overleve og lykkes i jobben – en etterlikning av forventede stereotypier. Eisa er vår vertinne i Host. Hun byr på underholdningsstrategier assosiert med det feminine, og tematiserer maktstrukturer knyttet til arbeid og kropp. At «geisha» betyr kunstnerisk person, og opprinnelig betegnet profesjonelt utdannede performancekunstnere og underholdere i sang, dans og musikk, gjør Host til et både forførende og ironisk bilde på kunstens rolle i samfunnet. Samtidig er den et miniatyrbilde på tjenesteøkonomiens produksjon av forestillinger, følelser og tanker, og en scenisk analogi til Duchamps plassering av et urinal i galleriet.