Pole dance (eller stolpedans), som oppstod i amerikanske strippeklubber på 1920-tallet, er forsøkt avseksualisert som en form for scenekunst, er anbefalt som ideell trening siden den gjør bruk av egen kroppsvekt, og som OL-gren. Det første norske mesterskapet i Pole Sport ble arrangert i 2014.
Eisa Jocson har bakgrunn i ballett og billedkunst, og har jobbet som stolpedanser på Filippinene. I 2001 vant hun Pole Art Award og Best Spin Award på Pole Academy Philippines. Like etterpå slo hun gjennom med forestillingen Death of a pole dancer, et oppgjør med bildet av den stereotype kvinnekroppen i sexindustrien.
Host gir oss en rekke kvinnebilder, fra geishaen til dens moderne avart i barvertinnen – utbredt i forskjellige varianter over hele verden. De første arbeidende migranter i Japan var kvinner og transpersoner fra Thailand og Filippinene engasjert i såkalt affektivt arbeid i Tokyos vertinneklubber. Der fremfører de fortsatt versjoner av det feminine som tiltrekker japanske forretningsmenn og turister, benytter mimetiske teknikker og hybride identiteter for å overleve og lykkes i jobben – en etterlikning av forventede stereotypier. Eisa er vår vertinne i Host. Hun byr på underholdningsstrategier assosiert med det feminine, og tematiserer maktstrukturer knyttet til arbeid og kropp. At «geisha» betyr kunstnerisk person, og opprinnelig betegnet profesjonelt utdannede performancekunstnere og underholdere i sang, dans og musikk, gjør Host til et både forførende og ironisk bilde på kunstens rolle i samfunnet. Samtidig er den et miniatyrbilde på tjenesteøkonomiens produksjon av forestillinger, følelser og tanker, og en scenisk analogi til Duchamps plassering av et urinal i galleriet.