We are excited to present this Monday's artists who will give us dance, concerts and a photo exhibition at Stenersen KODE 2. The Munch exhibition is open for the occasion, take advantage of the opportunity for an evening tour of the exhibition together with a fantastic bunch of young artists.
Kammerkoret GNEIS
Kammerkoret GNEIS har en forkjærlighet for ny vestnorsk musikk, og har tradisjon for å samarbeide direkte med komponister. De siste årene har koret også drevet mye med improvisasjon. Denne kvelden får vi noen smakebiter fra deres siste prosjekt med komponistene Eva Pfitzenmaier og Kathrine Bauck, fra komponistverkstedet Nye Stemmer.
ADMIR KORJENIC
Admir har en fascinasjon for minimalistiske komposisjoner, droner og ambient musikk. I sine egne verk jobber han ofte med få elementer, store lydlandskap og sine egne, prosesserte feltopptak. Mikroskopiske variasjoner i lydbildet og bruk av feedback og ekko skyver de seige lydene fremover i langsomt tempo. Musikken er ofte melankolsk av natur og peker mot en slags usikker, science fiction-inspirert fremtid.
Admir Korjenic (f. 1984) bor og arbeider i Oslo. Han har en bachelor i digital kultur og media fra Universitetet i Bergen og har arbeidet som produsent ved Lydgalleriet, Ekko, Borealis og Østre. Han lager musikk og lydkunst under eget navn.
Mørkerommet
Mørkerommet fotokollektiv har satt saman ein utprøvande fotoserie i samspel med teknikker, straumningar og avtrykk inspirerte frå Munch sine eksperimentelle fotografier og motiver. Gjennom å plassere seg sjølve framfor linsa, utforske dei nære rom og bevegelse i lengre eksponering skrider gjennomsiktige formar og tid fram. Fotoserien har fått tittelen “Armlengdes avstand”.
CARINA DENGLER
Carina Dengler er en samfunns musiker fra München. Hun studerte ved University of Edinburgh og driver kreative workshops for barn, tenåringer og voksne. I sitt arbeid skaper hun rom for kreativt individuelt uttrykk gjennom musikk, bevegelse og ord, samtidig som hun fokuserer på gruppedynamikk, oppmerksomt samspill, teamarbeid og personlig utveksling.
Akkurat nå har hun kunstnerresidens i Bergen (AiR) der hun besøker skoler for å samle ny inspirasjon til arbeidet sitt. Hun har også skrevet sanger og begynte å komponere på piano. I musikken sin oversetter hun bilder og følelser til melodi og rytme der historiefortelling står sentralt. Hun vil spille noen av sine eldre stykker, men også fra arbeid som er blitt laget under oppholdet i Bergen.
SEPIA
"Sepia er en gyldenbrun farge, lik den fargen sort/hvitt bilder fikk etter behandling i kjemikalier for bedre holdbarhet".
SEPIA er en hyllest til jazzmusikken fra 1950-tallet så vel som en hyllest til kvinnen. Med dette som utgangspunkt ønsker vi å gi publikum en følelse av å gå tilbake i tid gjennom bevegelse og visuelt uttrykk, samt vekke noen tanker om nåtiden. For oss handler kvinnekampen i dag mye om hvem som skal ha kontroll over kroppen vår. Om vi bruker dette som inspirasjon til bevegelse, hva vil det formidle? Hvilke kvaliteter vekkes av tanken om å ikke eie sin egen kropp? Det er vanlig å ville vise styrke i kampen om kvinners rettigheter. Hva om vi velger å være myke og sårbare?
