“Fine art affects human beings, and human beings are the agents of social action. Hence fine art is inherently a social force. At its best, it embodies an ideal relevant to social life of the highest type.” 

(Dilman Walter Gothalk in “Art in Modern Society” in The Antioch Review, 1945).

Vi avgir vår stemme ved valget og gir av og til en slant til den rumenske tiggeren vi går forbi hver dag på vei til jobb. Vi prøver å kjøpe kortreist, usprøytet mat til barna våre, men sklir selv ut med frosne halvfabrikata til lunsj oftere enn vi liker å innrømme.

Vi planlegger å gå i fakkeltog for Syria, demonstrere mot annekteringen av Krim, men vi rekker ikke arrangementet fordi vi skal besøke svigerforeldre, kjøpe regnjakke og frakte glass og metall til resirkuleringspunktet. Vi ønsker, men rekker ikke, får ikke tid.

Hadde noen fortalt mitt 16-årige selv at om 15-20 år sitter FrP i regjering i Norge, Storbritannia er i ferd med å melde seg ut av EU grunnet sedat ansvarsfraskrivelse i store deler av befolkningen, en rasistisk eiendomsmogul ligger an til å vinne presidentvalget i USA og uskyldige mennesker blir drept på flyplasser, på rockekonserter, i politiske ungdomsleire og LGBT-klubber hadde jeg blitt særdeles urolig med tanke på hva fremtiden ville bringe. Og sannsynligvis, med en 16-årings pågangsmot, nektet å godta situasjonen.

Efva Lilja, mangeårig rektor for Dans och Circushögskolan i Stockholm og ny sjef for Dansehallerne i København er bidragsyter i det ferske magasinet «Koreografi» som vi skal lansere under Oktoberdans denne høsten. Hun trekker blant annet følgende slutning: «Dans och koreografi relateras ofta som tysta konstarter eftersom vi förväntas arbeta utanför verbala och litterära format. Man utgår från att den som inte talar är tyst». Den siste setningen har blitt sittende fast i underbevisstheten min. Jeg tror det er farlig å bare lytte til dem som roper høyest.

Politisk og sosialt engasjement har mange former, og scenerommet er en av de eldste offentlige arenaer verden kjenner til – et forum for diskusjon, drømmer, meningsbrytning og protest. Scenekunsten er en generøs tilbyder av den nyanserte, kritiske refleksjonen som er helt nødvendig for å kunne beholde en humanistisk distanse til kreftene som er i sving i samfunnet rundt oss. Profitt, fremmedfrykt, grådighet. Utviklingen er til å miste pusten av. Parallelt er mitt bilde av en verden jeg har lyst til å overlate til neste generasjon preget av et ganske annet verdisett. Hvor stor makt har vi til å prege vår samtid?

Tema for det faglige programmet på årets festival er utopiens foranderlighet. Gjennom tidene kan man lese mye ut av de respektive samfunns verdier ut ifra hvilke utopier de lengter etter. Hvilke muligheter, hvilke løsninger er mulige? Hvilke brikker er vi som enkeltmennesker i det hele, og hvilket ansvar har vi som kulturinstitusjon for å ta tak i og fremme denne diskusjonen?

En utopi er definert som et «ikke-sted» og er i seg selv en umulighet. Likevel er det et begrep de fleste har et forhold til; det ultimate målet, noe å strekke seg etter. Ligger det i menneskets natur å alltid ønske seg det neste, noe bedre, er det derfor vi som art har kommet til et punkt i vår utvikling der vi nå har begynt å stille spørsmål ved om vi er i ferd med å gjøre oss selv overflødige? I takt med at maskin erstatter menneske, hvilke samfunnsfunksjoner blir værende igjen til slutt? Hva er forholdet mellom binærkoder og empati, algoritmer og humanisme?

I forbindelse med prosjektet DIGITAL SPEAKEASY ønsker vi å invitere dere alle til å tegne opp deres bilde av fremtiden. Den tilhører deg like mye som noen andre. Vi ønsker å publisere spørsmål, påstander og andre tilnærminger til utopi som konsept, som et koreografisk verktøy og politisk metafor, og inviterer hele vår omgangskrets; både kunstnere, teoretikere, publikum, frivillige, teknikere, bartendere, vaskepersonell og alle andre til å dele tanker og innspill på våre nettsider.   

Jeg gleder meg til vi sees. Skriv gjerne til meg dersom du har innspill, gode idéer eller bare har lyst til å veksle noen ord.

Karoline 

Kurator, faglig/diskursivt/kjekt og hyggelig kontekstualiserings-program // BIT Teatergarasjen